Her er et lite utvalg tegninger laget de siste månedene.
Sist jeg skrev på bloggen, var da jeg hadde satt opp utstillingen på Stokke bibliotek i mai 2019. Siden da har jeg deltatt på Larvik Litteraturfestival i Herregården (juni) og på Løkka i Tønsberg (august). I oktober deltok jeg på stand på Banzaicon i Larvik: her representerte jeg både meg selv som forfatter, og den kreative bedriften min, Solspell Tekst og Bilde.
I andre halvdel av november var jeg på en signeringsrunde med min forfattervenninne Inger Postvoll (Rullatorgeriljaen). Vi besøkte Norlibutikker i Stokke, Revetal, Sandefjord og Tønsberg. Turen gjorde at jeg kom på femte plass over mest solgte bøker fra forlagshuset i november. Kjempegøy! Og kjempekoselig!
Jeg hadde også en utstilling på Larvik bibliotek på senhøsten, dette var den samme utstillingen jeg hadde i Stokke. Som kjent ble biblioteket rammet av brann. Utrolig nok overlevde bildene mine.
I desember deltok jeg på debutanttreff på Litteraturhuset i Oslo – riktignok var jeg debutant i 2018, men siden jeg ble tatt opp som medlem i Norsk Forfattersentrum i 2019, var jeg «innafor». Jeg håper å kunne nå ut til målgruppa mi gjennom skolebesøk etc. når koronaperioden er forbi.
Selv om jeg ikke har vært aktiv på dette nettstedet, har jeg lagt ut litt bilder og tekst på Facebook. Målet framover er å bruke dragenedro.com i større grad igjen. Her er et lite utvalg fra året som gikk!
Mai har vært en spennende tid for en fersk forfatter. For det første har jeg en utstilling av originale illustrasjoner på Stokke bibliotek:
For det andre har jeg fått beskjed fra Norsk Forfattersentrum at jeg er tatt opp som medlem med Dragene dro mot øst! Norsk Forfattersentrum formidler forfattere til oppdrag, forelesninger, m.m. For de interesserte: https://www.forfattersentrum.no/
Sannsynligvis skal jeg også delta på Larvik Litteraturfestival i slutten av juni. Kommer tilbake til dette!
Landskapet i Blatlucia er i høy grad inspirert av De Britiske Øyer, både når det gjelder helt konkrete vekster, men også i forhold til mytologi.
Jeg har vært så heldig å få reise i England, Wales og Skottland – og etter et opphold på et par år, var det som å vandre rett inn i de blatlucianske skogene! Haggtorn, eik, piletre…
Jeg har såvidt begynt å skrive på fortsettelsen av Dragene dro mot øst, og håper å få mer tid til dette utover våren.
Den 27. november ble Dragene dro mot øst lansert på Verket i Kongegata i Larvik. Dette skjedde i forbindelse med det årlige julemarkedet, og jeg var så heldig å få en egen lille «stue» på scenen. Tusen takk til redaktøren min, Marte Østmoe.
I 2004 fikk jeg de første idéene om landet Rheida, det magiske landet Blatlucia og de svarte, uendelige Østerhavet. Marcela Santi oppsto som en trassig jentunge på 13 år, mens Ritrat krabbet ut av en hule i Lille Ørken, lykkelig for å bli reddet unna en stor, sulten artsfelle.
Så ble Irlin til. På dette tidspunktet var ikke landet Rheida moderne – handlingen var lagt til en slags middelalder, og salvalruplanta var ikke engang påtenkt! Men noen av de opprinnelige elementene var til stede. Samael Elucia hadde reist i Rheida, og de to kom i snakk på et skip fra Karaganga (som dengangen het Duggmantra) og utviklet et vennskap. Irlin hadde rømt hjemmefra, vært i en krangel med Marcela Santi og hadde havnet på skipet ved… vel, en feiltagelse. Noe som kanskje virker kjent for dere som har lest boka.
Utgaven av verdenen som blir presentert i Dragene dro mot øst ble til på en motorsykkeltur i 2010. Jeg lot meg fascinere av de lysende gule rapsåkrene på vei nordover, og tenkte «hva hvis de var farlige? Hva om myndighetene dyrket dem på stjålet mark?» Og slik fortsatte det…
Manuset ble antatt av Forlagshuset i Vestfold i 2015. Vinteren 2017 gjorde jeg de aller største grepene (blant annet skrev jeg om de først kapitlene) og jeg føler nå at fortellingen har den formen den var ment å ha.
