I begynnelsen…

Fortellingen om fortellingen

I 2004 fikk jeg de første idéene om landet Rheida, det magiske landet Blatlucia og de svarte, uendelige Østerhavet. Marcela Santi oppsto som en trassig jentunge på 13 år, mens Ritrat krabbet ut av en hule i Lille Ørken, lykkelig for å bli reddet unna en stor, sulten artsfelle.

Så ble Irlin til. På dette tidspunktet var ikke landet Rheida moderne – handlingen var lagt til en slags middelalder, og salvalruplanta var ikke engang påtenkt! Men noen av de opprinnelige elementene var til stede. Samael Elucia hadde reist i Rheida, og de to kom i snakk på et skip fra Karaganga (som dengangen het Duggmantra) og utviklet et vennskap. Irlin hadde rømt hjemmefra, vært i en krangel med Marcela Santi og hadde havnet på skipet ved… vel, en feiltagelse. Noe som kanskje virker kjent for dere som har lest boka.

Utgaven av verdenen som blir presentert i Dragene dro mot øst ble til på en motorsykkeltur i 2010. Jeg lot meg fascinere av de lysende gule rapsåkrene på vei nordover, og tenkte «hva hvis de var farlige? Hva om myndighetene dyrket dem på stjålet mark?» Og slik fortsatte det…

Manuset ble antatt av Forlagshuset i Vestfold i 2015. Vinteren 2017 gjorde jeg de aller største grepene (blant annet skrev jeg om de først kapitlene) og jeg føler nå at fortellingen har den formen den var ment å ha.